Johan Falkberget, også kjent som ‘bergarbeidernes forfatter’, levde et slitsomt liv på Røros. Allerede som sjuåring begynte Johan sitt arbeidsliv i kobbergruvene, med hardt arbeid fra første stund. Fra tidlig vår til frosne vintre, måtte guttepjokkene sjaue malm og koks fra tidlig om morgenen. Småguttene kunne bli vekket så tidlig som firetida før morgengry, for å tumle ned til gruvene i det kalde mørket, nesten sovende. Ikke før de famlet rundt med de sprukne og hovne barnehendene i isvannet, våknet de til liv. Her ifra måtte de bære fat med malmklumper opp til malmvelten, før det bar seg ned igjen til det iskalde vannet. Slik kunne skiftet vare i opptil fire timer før en ny gutteflokk steppet inn for den forrige flokken av frosne gutter.
Fra Johan Falkberget var sju til han var tjuesju år jobbet han i gruvene. Han fikk tidlig oppleve hva hardt arbeid var, der han levde i det gamle gruvesamfunnet. Det var lange og svært slitsomme dager, med blodslit og dårlig lønn. Røros som en høytliggende by med ugjestmilde klimaforhold, satte dype spor i denne forfatterens liv. En av dem som jobbet sammen med ham i gruvene, var både familiemedlem og venn. Onkelen og bergmannen Ole Johnsen Jamt var beskrevet som Falkbergslektens forfatterbegavelse. I en arbeidsulykke i gruvene ble han nesten helt blind. Men det er Ole Johnsen Jamt, også kalt Blind-Steffa i gruva Christianus Sextus, som lærte Johan å skrive og lese. Mer enn noen annen, var det visstnok Blind-Steffa som hadde gitt Falkberget del i Rørosviddas sagn og historier – og blitt et av Johans forbilder.
For å avkoble tankene fra det dagligdagse slit, begynte Falkberget å skrive etter at arbeidsdagen var over. Det var dette som startet hans liv som forfatter. Den unge forfatteren skriver om det han selv har erfart, og hva han mener om de sosiale forholdene mellom arbeidere og embetsmenn. Johan skildrer hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattige småfolk. Han beskrev svært detaljert og realistisk de slitsomme og nærmest uoverkommelige dagene arbeidere og småfolk levde.
Falkberget visste svært godt hvordan det å være arbeider i små kår var. Det var livet på Røros som preget han selv som menneske, som forfatter og bøkene hans. I bøkene skildret han samholdet blant bergmennene og deres drøm om en lysere framtid – på en svært levende måte. Johans familie fikk dårlig utbytte fra gården Falkberget ved Rugelsjøen, selv om familien godt visste hvordan man kunne utnytte ressursene sine. Faren prøvde deretter å forsørge sin familie som gruvearbeider. Det var derfor fattige og trange kår som Johan Falkberget vokste opp med. Dette ble grunnlaget for hans forfatterskap.
Både moren og faren var gode påvirkere til Johans forfatterliv. De var svært opptatt i både dikt, musikk og bøker. I pausestundene i gruvene pleide Johans far å lese historier høyt, noe som påvirket sønnens forfatterskap. Johan Falkbergets foreldre var i sin tid svært opplyste mennesker med god innsikt i hva som skjedde. Falkbergfamilien var en svært kristen bergmannsfamilie - som de fleste andre familier i gruvesamfunnet. Å jobbe i gruvene var et farlig yrke. Arbeiderne visste godt at deres egen styrke og makt hjalp så mye i farlige situasjoner nedi gruvene, slik at deres skjebne ble overlatt i Guds hender. Dette satte også preg på hva Johan Falkberget kom til å skrive om.
denne boken ser omtrent ikke ut til å ha vært åpnet.
by etter hva du ser på bildene.
postens satser for innpakning og forsendelse.
NB!
Ønskes rekomandert sending, må dette gis beskjed om snarest etter auksjonsslutt.
varer som sendes rett i postkasse er på eget ansvar.
jeg samsender ved flere kjøp slik at du sparer porto.
ved eventuell retur av varen,så står kjøper for kostnaden.
se også mine andre auksjoner.
SALES ACCEPTED IN NORWAY ONLY
Se selgers auksjoner